Å spøke med andre folks helse...

...Det kan man faen meg holde seg for god for!!
Men dette skjedde meg i dag!
En kollega presterte nylig å si til meg at det var URETTFERDIG at jeg ikke gikk like mange timer som alle de andre.
(Åh, buhuuu, jeg går 5 timer, de går 8...)
Jeg besvarte det med å spørre om hun trodde det var noe særlig artig å ha vondt i ryggen og være sykemeldt pga det?
Da fikk jeg som svar: "Jeg tror nå hele den rygg-greia di er oppspinn, jeg!"
Fy fader!! Skulle klemt min bitre sannhet ganske kraftig i henne, var det ikke for at jeg var opptatt med 6 nesten ferdigstekte burgere på grillen som jeg måtte konsentrere meg om der og da.

Verste er at jeg vet at innerst inne var dette ikke bare en spøk.
Jeg er nemlig svært god til å lese mellom linjene iblant!
Hun er sannsynligvis ikke er den eneste som tenker slike tanker om meg heller, vet jeg.
Hun er derimot kanskje den eneste som er "dum nok" til å dra det fram i form av en fleip.
Saken er den at jeg tror folk går og snakker om dette bak ryggen min.
Det gjør meg fryktelig lei meg og forbanna samtidig som jeg tenker den fryktelige tanken om å drite i å gå til legen neste gang sykemeldinga går ut, begynne for fullt å jobbe og så å gå så totalt på en smell igjen at jeg kryper på gulvet og ikke klarer å komme meg hjem fra jobb etter dagens slutt, da forhåpentligvis til alles bevitnelse pga smertehelvetet som går som lynnedslag fra korsryggen og stråler ut til sidene, opp til midt i ryggen, ned i bekkenet, inn gjennom magen og ned begge låra samtidig!!

Lev livet mitt du, før du kommer med sånt jævla bullshit og stiller meg på samme rekke som de som faktisk later som de er syke for å snylte penger fra NAV!!!

Ta feks og jobb 170-200 timer SKIFT i GJENNOMSNITT i over 4 år på betonggulv og se om du holder deg like sprek og rask selv når du runder 30 år!!
PRØV DET og drit i alle kroppens signaler på at noe begynner å gå til helvete, fordi "penger er mer verdt enn helsa"!!
Sier ikke at alle går på en smell da -noen er selvsagt mer utsatt enn andre, men jeg gjorde ihvertfall det!

Jeg kom til et punkt der jeg bokstavelig talt ikke engang kunne krype, fordi korsryggen var så overbelasta. Jeg måtte krype motsatt vei med ryggen mot gulvet for å komme meg opp i sofaen den dagen alt gikk galt.
Deretter ble livet som følger:
Å gå på do var et strev. Jeg kunne ikke sitte ved middagsbordet og spise. Jeg måtte faktisk ligge på gulvet eller i sofaen og spise middag. Som en hund. Verdig liv?
Jeg kunne ikke kjøre bil; fikk vondt av å sitte oppreist etter 20 sekund. FAKTA! Dermed måtte jeg kjøres overalt, og da måtte jeg ligge helt bakoverlent i setet med en jakke eller et pledd hardt knadd sammen under korsryggen for å avlaste den ytterligere.
Å dusje og stelle seg selv var et mareritt. Ble utslitt for resten av dagen av å stå 10 minutter i dusjen, og jeg måtte støtte meg på albuene mens jeg pussa tennene.

Jeg prøver nå å gå gradvis og svært forsiktig tilbake til jobb, nettopp for å unngå samme smellen på nytt.
Det er ikke lenge siden jeg var nær samme følelsen på jobb, og trodde alt var fucked up igjen.
Heldigvis var hvile det som skulle til hele den dagen for å rette opp ryggen da.
Og det som gjør at jeg er sykemeldt nå er at jeg fortsatt får vondt og sliter med problemet jeg har etter x antall timer på jobb. Travle dager gjør det bare verre.
Jeg har ikke noe verdig liv etter jobb! Mesteparten av tia går til sofaen. Jeg vil helst ikke gjøre en dritt.
Det eneste jeg tvinger meg til er å trene, både fordi jeg faktisk fungerer optimalt da, når kroppen er varm, og fordi jeg hater hvordan kroppen min ser ut og mest av alt i livet nå vil gå ned 10 kilo -hvilket jeg totalt mislykkes med siden jeg overspiser hver eneste dag og har totalt mistet metthetsfølelsen...
Man kan vel si det så enkelt at ryggen min er ekstremt avhengig av bevegelse for å holdes smertefri.
Den må bøyes og tøyes i alle retninger. Jeg må bevege meg, MASSE!
Dette får jeg fra trening, men langt fra ikke på jobb. Da stivner hele jeg, og en stingaktig følelse går som vonde bølger gjennom korsrygg og bein.
Når jeg trener, har jeg veldig sjeldent vondt, nettopp fordi jeg beveger meg masse.
Noe jeg ikke har mulighet til på jobb, i fastlåste situasjoner.
Det er sikkert all treninga mi som gjør at folk også spekulerer i hvorvidt jeg har vondt i ryggen eller ikke.
Det, og det faktum at jeg ikke sutrer og bærer meg når jeg får vondt. Jeg vet jo at folk blir fort lei av at andre klager.
Spesielt kolleger! De forstår ikke uansett, og tror nok bare jeg skriker om oppmerksomhet dersom jeg sutrer over noe. Slik blir det snakk av -bak min rygg.
Det har jeg opplevd før at andre kolleger har gjort når noen har vært sykemeldte.
Så jævlig dårlig gjort!!
Ofte er det de som aldri sliter med noe som helst som bedriver denne baksnakkinga og syter over hvor "urettferdig" det er at noen kan jobbe halve dagen sin og likevel få fullt betalt den halvdelen av skiftet de ikke er på jobb av NAV.
Ja, jøss, verden er virkelig urettferdig!
STAKKARS dere som er så friske at dere kan jobbe uten å føle smerter!
Vi som er syke vil for alt i verden ikke oppleve å være smertefrie og 100% friskmeldt, fordi vi blir jo så steikandes RIK av å leve på trygd!!!
Jada.
Sykepenger fra NAV er livet.
Punktum.

(And yes, I was being sarcastic!)