Livet just nu...

Har begynt å jobbe igjen -med kortison som min beste venn!
That's right!
Jeg måtte bare begynne igjen da jeg var uheldig med NAV og eventuell arbeidsavklaring + at vikarlegen min er en stor dust som faktisk begynte å påstå at det ikke finnes feil med ryggen min! Han nektet meg videre undersøkelser som ny røntgen -mente at dette var blitt gjort før, så det trengte ikke gjøres igjen!
Dette til tross for at jeg kun har fått tatt røntgen av hofter og knær før! Hva med resten av ryggen liksom?? Er jo ingen som vet hva som kan ha skjedd lengre opp! Det ble avfeid.
Han ba meg også om å holde opp direkte da jeg fortalte at smertene i ryggen har fått meg til å begynne med kortison igjen...
Så der var det ingen råd og få mtp mengde og nedtrapping på tablettene over tid.
Jeg vet godt om bivirkningene av dette og har vegret meg mot å ta dem leeenge.
Men nå var det altså ingen utvei.
Man er tross alt avhengig av en inntekt på et eller annet vis når retten til sykepenger har opphørt!
Bytta fastlege etter den kranglete legetimen.
Det ble til slutt dråpen for meg da han begynte å påstå at mine symptomer ikke hadde sammenheng med noe han før hadde vært borti, og konkluderte derfor med at det må være noe PSYKISK! Som feks at jeg ikke trives på jobb! Wtf!? Jeg begynte å få vondt for 6 år siden...
Og jeg trivdes jo da! (Trives jo nå også, selv om man ikke går like godt overens eller har like god kjemi med alle sine kolleger bestandig -noe som ikke er så rart når vi er mellom 20-30 ansatte!)
Jeg har også vært innom et par andre jobber enn Esso iløpet av disse årene og trivdes godt med det og, men jeg har på langt nær ikke vært smertefri av den grunn.
Dustelege!
Ikke ville han skrive videre sykemelding på meg heller fordi han mener smertene er psykisk og at det på magisk vis skal forsvinne hvis jeg bytter jobb, og han sa at han aldri ville skrive ut noe så sterkt som Prednisolon (kortison) til meg.
Men for å fortsatt være i stand til å betale ned på huslån og slikt, har jeg vært nødt til å krype til korset og begynne på jobb igjen -med kortison. Hva legen befalte driter jeg i!
Er så heldig nå at jeg jobber sammen med 2-3 andre på jobb, så det er ikke noe problem om jeg går opp i garderoben og tar meg pauser med å legge meg strak ut på gulvet der :-P Synes det er godt og artig å være tilbake på jobb :-)
Men da jeg er i en vrien situasjon og ikke kan stole på helsa lengre, har jeg tatt kontakt med megler. Salg av leilighet står for tur, og her er det mye småting å ta hånd om før takstmannen kommer...
Det blir spennende og vemodig.
Trøsten i det er jo å forhåpentligvis bli gjeldsfri og kaaanskje få såpass at man kan bytte bil + få satt av en god del til sparing?
Jeg håper nå det ihvertfall! Hehe...

Meg i garderoben på jobb. Å ligge på rygg er beste lindring av smerter når de kommer krypende. Og jeg har lært meg å ta disse pausene så ofte jeg kan, slik at jeg unngår den store smellen som nesten gjør meg lammet av smerter.

Januar og nyttårsforsett-tid! Ooooh yes, det merkes.

I dag startet første dagen i resten av mitt liv etter rehabiliteringa av ryggen.
Det vil si helt på egenhånd, uten gjengen rundt meg eller fysioterapeuter som moralsk støtte.
Men jeg har jo trent alene før, både hjemme-trening og styrke, så det må da gå greit?
Saken er den at treninga er den enkleste biten!
For meg er kosthold og mat og følelsene rundt mat et stort problem.
Det har det vært i flere år. Og spesielt nå som jeg har måttet begynne å tenke over hva jeg spiser.
Frokosten ble to grove, tynne brødskiver med:


Ikke det beste valget, men det var ærlig talt det eneste jeg hadde bortsett fra hvitost og nugatti. Og jeg er dritlei av hvitost etter å ha levd på det i to og ei halv uke på sykehuset! :-P
Dessuten skal jeg innrømme at det ble ekstremt hardt etter julas utskeielser å komme tilbake til et sunt og godt kosthold med kun spisedag på lørdager... Spesielt siden dagene på sykehuset ble lange, og det hjalp lite på at de serverte alt fra skolebrød til sjokoladekaker i etasjen vi bodde i på rehaben!
Det var bare å gå og forsyne seg til enhver tid! Og sultne ble man jo...
Når man har valget mellom kneipbrød/knekkebrød med skinke/hvitost og sjokoladekake, så sier det seg dessverre litt selv at man velger sjokoladekaken den ene dagen det finns tilgjengelig!
Derfor har jeg også kommet fram til at jeg er en følelsesspiser!

På jobb i dag ble det en baguett.
Og da det ble dags for middag, fikk jeg den skumle oppgaven å lage pannekaker fra bunnen av!
Men det gikk faktisk bra :-P

Til tross for mulig feber i kroppen, heiv jeg i meg en Fres og dro på trening.
Først og fremst var det et lite strev å finne parkeringsplass, da folk hadde parkert så nær Frisk3 som mulig, og selvsagt så idiotisk som mulig, slik at det nesten ikke gikk an å komme seg mellom og ut fra parkeringsplassen fordi folk nesten hadde inneparkert alle!
I rommet for uteklær var det sko overalt på gulvet! En liten sti mellom hundrevis av sko gikk an å følge for å finne et sted å trykke inn jakken og skifte til joggesko.
Ble kun en times trening.
10 minutters rask gange på mølla som oppvarming etterfulgt av rygg og mage-treningsprogrammet jeg fikk fra fysioterapeuten min.
Av ren nysgjerrighet gikk jeg ned i "strongman"-rommet, og det eneste som var ledig der var knebøystativet!
Men siden jeg tenkte å begynne på RYP-programmet, og dermed sikkert hadde enda en time med trening å legge bak meg + at det sto folk lina opp langs veggen og venta på at andre skulle bli ferdige, hoppa jeg over styrketreninga for i dag.
Kanskje like greit, siden jeg kanskje brygger på noe sykdom igjen.
Har vært konstant frossen i kroppen i dag!

Gleder meg til jeg får resten av treningsutstyret fra Ultimatebodypress, så kan jeg gjøre alle kjerne-muskulatur øvelsene hjemme.
Bestilte nemlig dette:

Det til venstre er såkalte "resistance bands" som igrunn kan brukes til alt mulig! Rygg, skuldre, armer, ben... You name it :-) Det meste som kan trenes i kabler kan man bruke disse til.
De til høyre er "push up rings" som man henger opp i feks door gym'en, eller i dip baren.
Siden jeg har overmobile ledd, må jeg trene opp musklene rundt leddet i feks skuldre og hofter. Å ta push-ups i disse er veldig krevende! Kan også gjøre øvelser for bakside lår, rygg og mage med disse.
Ellers er fitnessballen fullt brukbar for alle øvelsene jeg skal gjøre!

Dette ekstrautstyret har jeg kjøpt bare for å gjøre treninga litt mer avansert + at jeg får sånn hodepine av enkelte ball-øvelser... Don't know why, men øvelser der jeg står med hodet vendt ned mot gulvet får jeg fryktelig hodepine av, spesielt om jeg ligger med magen på ballen.

Sier meg likevel fornøyd med dagens innsats, til tross for noe sykdom i kroppen :)

Utskrevet fra rehab... Vemodig!

I dag ble jeg utskrevet fra sykehuset, og gjengen har nå dratt hver til sitt.
Vemodig.
Jeg og min roomie kom jo godt overens, fant ut at vi var veldig like personer, og har snakket om ALT siste uka! Hun ble faktisk som en storesøster for meg!
Snakket faktisk med hverandre til godt over tre i natt, så det var såvidt vi kom oss opp til den siste stavgangen sammen i morges.
Ellers gikk dagen til utskriving. Jeg hadde utskriving kl 11:30, så jeg benytta tida til å trene.
Jeg var den eneste som gadd å trene i dag etter stavgangen tidlig på morgenen :-P
Det var trist å ta farvel med alle.
Kanskje spesielt hun jeg bodde på rommet sammen med.
Tenk, jeg var SÅ NEGATIV til å måtte dele rom med noen da jeg kom!
Hadde helt angst for det, fordi det betydde at jeg kanskje hadde denne personen på samme rom som meg hele tia etter endt dag, og kanskje jeg var nødt til å snakke med vedkommende! Jeg er veldig enstøing og sjenert. Og så er det faktisk ikke alle mennesketyper jeg finner tonen med. Var redd jeg kom til å havne sammen med en person som var så ulik meg selv eller som jeg kom til å ha så dårlig kjemi med at vi bare kom til å såvidt utveksle noen ord om ute-temperaturer og været!!

Men det gikk over all forventning veldig bra!
Og i dag vet jeg at det var det beste som kunne skjedd under oppholdet ETTER endte dager.
Fordi at hvis jeg hadde havnet på et rom alene, hadde jeg sperret meg inne der hver ettermiddag og ligget i min egen boble med PC'n og surfa på nettet og sett på serier! Eneste gangene jeg kanskje hadde vært litt sammen med de andre, hadde vært etter kl 18:30 da kveldsmaten ble servert i felles-stua.
Det gikk opp for meg at... jøss! Jeg taklet det! Jeg måtte dele rom med en annen person, og det gjorde oppholdet sikkert 100 ganger bedre enn om jeg skulle bodd alene!

Ellers vil jeg si at rehab er å anbefale til alle, hva de enn sliter med!
Psykisk eller fysisk...
Tenk, jeg har vært så heldig at jeg har fått hatt flere samtaler med fysioterapeuter, sosionom, ergoterapeuter, lege og sykepleier flere ganger i uken! 
Dette er folk som faktisk bryr seg om meg og vil hjelpe meg! Folk som jeg tror elsker jobben sin og det å jobbe med mennesker!
Ikke slik jeg er vant med med der jeg går her i byen; leger som er mer interessert i å glo inn i en PC-skjerm og få deg fortest mulig ut fra kontoret sitt, enn å faktisk snu stolen mot en, se en inn i øynene og faktisk lytte, slik de gjorde i Sandnessjøen!
Jeg har til og med vært hos ernæringsfysiolog og snakket under fire øyne i en time og dermed fått litt mer kunnskaper som jeg håper kan hjelpe meg videre på kostholdsfronten.
Det er ikke mange som får en slik gyllen mulighet!
Og jeg er så takknemlig for det! :-)

Rygg-rehabiliteringa handlet minst like mye, -om ikke mer- om oss som personer og måten vi tenker og behandler oss selv gjennom livet, som treninga som skulle til for å få kroppen sterkere/mer bevegelig.
Jeg har fått mange oppvekkere underveis og innsett ting jeg ikke så før. 
Både om hvorfor jeg ble så "invalid" som jeg ble.
At det ikke bare er all jobbinga som kan ha ført til det, men også hva jeg har gjort -eller ikke gjort på fritida.
Derfor har jeg bestemt meg for å være mindre lat her hjemme!
For selv om jeg trener mange dager i uka nå, er det ikke dermed sagt at jeg er en veldig aktiv person!
Ja, jeg kan jobbe mye, og kanskje trene et par timer om dagen 5 dager i uken...
Men jeg bruker jo all tid hjemme til å ligge på sofaen med PC'n foran meg!
Husarbeid gjøres sjeldent, og når jeg gjør det, så gjør jeg MYE på en gang!
Såkalte skippertak der alt har grodd over og må tas. Høres vel ut som den grisen nå, haha!
Men det ser ikke så jævlig ut som jeg skal ha det til ;)
Så min oppgave blir å finne en balanse i livet. 
Mellom trening, jobb, fritid og ikke minst kosthold.

Og btw: Hvorfor ikke kombinere husarbeid og trening? Win win-situation! ;)

Da jeg satte meg i bilen for å kjøre fra sykehuset etter utskriving ble jeg faktisk veldig trist!
Sykehuset har på en måte blitt et trygt hjem :-P
Vi har hatt en plan å gå etter hele veien, fått mat servert og egentlig sluppet å tenke noe særlig over ting som må gjøres. Som Marte, som jeg bodde sammen med sa:
"Det er så godt bare det at vi kan kaste hånddukene i en skittentøyskurv når vi har brukt dem! Og det er bare å hente seg nye som er tørre og rene!"
Det er luksus.
Men jeg kommer virkelig til å savne dette livet jeg har levd i to og en halv uke med disse likestilte folka rundt meg! Samtalene med Marte til langt utpå natt!
Det gikk så inn på meg at jeg virkelig savner å ha venner rundt meg...

Jaja, back to work på mandag!
Blir nå spennende å se hvordan jeg skal klare å fylle opp dagene framover med litt mer jobb, litt endring i treningsrutinene, matrutiner og husrutiner.

Svaret på testene jeg tok forrige fredag...

Ingenting galt med blodet mitt, bortsett fra en ting: Stoffskiftet mitt.
Det er lavt!

Kan jo forklare både vektøkning de siste åra og andre ting!
Nedstemthet, trøtthet, tørr hud osv...

Det er leit å vite at man har lav forbrenning, spesielt når man ønsker å gå ned noen kilo!
Samtidig er det godt å vite at jeg nå har en god forklaring for hvorfor jeg aldri går ned i vekt uansett hvor hardt jeg prøver! 
- Til tross for et bra kosthold over lengre tid!
Men alt i alt er dette veldig frustrerende og går en del inn på meg.
Jeg tenker litt at uansett hva jeg gjør nå framover, trening og kosthold,
så kommer jeg ingen vei fordi det er noe feil med kroppen min!!
Aaaargh!
Vil ikke... :-(

Lynkurs med ernæringsfysiolog! Kjempespennende :)

I dag hadde vi et lite kurs i ernæring med en veldig flink ernæringsfysiolog! Det var kjempeinteressant, og for en gangs skyld var jeg en av de som pratet mest og stilte mest spørsmål i timen :-P Det skulle man aldri tro, så stille som jeg er ellers!

Men jeg måtte stille spørsmål ved en del ting jeg har blitt litt forvirra og fed up med i det siste!

Feks dette med karbohydrater og proteiner, i forhold til fettprosent-nedgang og eventuell vektnedgang.

NÅR skal man spise karbohydrater? Bør man kutte ut å spise karbohydrater på morgenen, og heller spare dem til etter å ha trent, slik mange fitnessblogger påstår? 

Noen sier det ene, andre sier det andre! 

Jeg har lenge kjent at jeg blir sprø av alle påstandene, ja rett og slett umotivert!

Mat er for meg bare blitt vanskelig! Jeg har en kropp som SKRIKER etter frokost og karbohydrater hver morgen 10 minutter etter at jeg har våknet! Kjennes ut som jeg bare vil dø av sult hvis jeg ikke får det!

Og nå vet jeg at jeg kan spise dem om morgenen. At det egentlig ikke er noen big deal når!

Jeg fikk meg også et sjokk da han forklarte at overskudd av proteiner blir omdannet til karbohydrater, der overskuddet av karbohydrater igjen blir gjort til fett!

Dvs man KAN faktisk legge på seg av for mye proteiner, med andre ord!

En annen ting er at skal man gå ned et kilo i uken, må man ligge på et kaloriunderskudd på 500 kcal hver dag!
Det skal også nevnes at mange spolerer dette i helga, da man har såkalte spisedager...
Og det sier seg vel selv at hvis du ligger på et underskudd med 500 kcal over fem dager i uken der du er kjempeflink, for så å trykke i deg 6000 kcal på en lørdagskveld + kanskje litt rester etter lørdagsgodteriet på søndagen, så går vinninga opp i spinninga...

Altså: Alt med måte!

Det var mye interessant informasjon å sluke opp i dag altså :)
Nå skal jeg ned og gjøre pilates og oppmerksomhetstrening, så er det fritt resten av dagen!

Vi får rynker, også på innsiden.

Ting begynner å skje!
Endelig!
Det har blitt lettere å bøye seg om morgenen for å ta på seg sokker! 
Jeg slipper å jukse og legge foten på dosetet, eller rett og slett bøye foten bakover for så og slenge sokken rundt stortåa som en lasso for så å lirke den på meg!
Jeg kan til og med knyte skoene stående framoverbøyd!
Den følelsen er virkelig god!
Har vært her i halvannen uke nå snart, og allerede merker jeg at korsryggen har begynt å gi etter!
I pilatestimen i dag feks skulle vi prøve oss på å rulle oss ned fra sittende stilling, virvel for virvel.
Før har jeg kommet et stykke ned, så har jeg bare deist i gulvet med hele korsryggen, mens det eneste bevegelige (øvre del av ryggen) har vært mulig å rulle videre!
Nå tror jeg faktisk at jeg får kontakt med det meste i korsryggen underveis mens jeg ruller meg ned på matta! Jeg får faktisk til å KRUMME ryggen litt, og det er så herlig å få det til etter flere år ha gått rundt sterk i troa om at ting nedi der har grodd seg fast og kom til å knase og knuses hvis jeg i det hele tatt forsøkte å bryte opp noe igjen!
Det skal faktisk ikke mer til enn litt tøy og bøy om dagen, trening som styrker kjerne-muskulaturen og rett og slett å ikke jukse når man skal gjøre hverdagslige ting som å bøye seg ned for å dra ut nederste skuff eller plukke opp noe fra gulvet. 


Vi så en video i går om folk som hadde ryggplager og hvordan de taklet dem med feks å jukse.
Veldig mye var godt gjenkjennelig! Det å bøye seg i knærne, sette seg ned og være overdrevent straaak i ryggen når en bare skal plukke opp noe småtteri fra gulvet, eller ta ut noe fra nederste hylle. Sette føttene oppå et trapptrinn for å få på seg skoene og slikt. Vi gjør ALT for å ikke bøye i RYGGEN!
Men det er faktisk det den er lagd til! Den er til for å brukes! Og den tåler faktisk utrolig mye! Det skal mye krefter til for at ryggvirvlene rett og slett skal knekke!
For meg har det vært ganske ubevisst at jeg har latt slik juksing skje. Jeg har faktisk også GLEMT hvordan det var å bøye seg normalt, inntil nå nylig!

Styrketreningen har hjulpet meg godt på vei med å være mer vågal på å prøve å bøye ryggen, men iløpet av rygg-rehabiliteringen faller det seg nå også mer og mer naturlig :)
Jeg har fått en mer positiv innstilling til å faktisk klare å bli bra!
Og kunne leve NORMALT igjen!

Jeg gikk på en stor smell fordi jeg ble for ivrig! 
Jeg hadde en super dag og var superenergisk den dagen!
I og med at jeg pleier å bli litt lat når jeg jobber mye, og sjeldent har hatt overskudd til noe, grep jeg sjansen:
Den dagen skulle jeg gjøre alt!
Og dette ble for stor belastning på en allerede overarbeidet rygg-muskulatur som da takket for seg et par uker!
Vi mennesker synes å glemme at vi ikke bare eldes på utsiden.
Som legen her så fint sa det i en undervisningstime:

"Vi får rynker, også på innsiden."

JADA; det er lett å tenke at "jeg klarte jo å både trene, klippe plenen, jobbe overtid, vaske og polere bilen samt drive med oppussing og alskens på samme dag før! Så da burde jeg jo klare det nå også!"
Oppi hodene våre blir vi aldri "eldre".
Vi ser rynkene i speilet, og vet at det er en naturlig prosess at huden får både sår og skavanker med tiden. 
Men det vi ikke ser eldes jo også: Kroppen vår.



Sad but true.
Livsstilen vår blir mer og mer stillesittende. 

Da er det ikke rart vi sliter på oss flere og flere helseproblemer heller!
Og jeg er et godt eksempel på dette!
Jeg jobba veldig veldig mye før. Overtid hver måned.

Trente ikke fordi jeg ikke hadde tid, var for sliten og hadde som unnskyldning at jobben min holdt meg jo aktiv nok! 

Hver dag etter jeg kom hjem fra jobb har jeg gjort følgende:
Jeg har ligget på mage i sofaen med laptop'en foran meg. 

År etter år! Samt levd et svært passivt liv.
Det var ikke noe problem i starten.
Ikke la vel jeg merke til at jeg stivnet til og ikke kunne bøye meg som normale mennesker lengre heller!
Men ryggsmertene kom sigende etterhvert.
Det begynte i det små...
Lange togturer ble et helvete.
Senere ble lange møter et helvete!
Så ble til og med korte, timeslange personalmøter på jobb også et lite helvete + det å stå lenge på jobb...

At jeg ikke har skjønt det før nå!

Jeg skal innrømme at jeg ligger på mage hvilende på albuene med PC'n nå også. Gammel vane er tross alt vond å vende...
Men jeg er i det minste en kløpper til å svaie i ryggen, noe som har kommet godt med et par ganger i det praktiske:

Som feks da jeg skrudde ut bremsekraftforsterkeren i CRX'n! Høhø :-P

Heldigvis vet jeg nå at ryggen ikke er en skjør blomst som knekker hvis man ikke behandler den varsomt! Og det er ikke noe galt med skjelettet mitt, så jeg har ikke grodd fast noe sted!
Mine problemer er mest sannsynlig bare muskulære!
Man kan faktisk sammenlikne en passiv rygg med en arm man har hatt i gips over lengre tid; musklene svekkes og leddet blir ømt å bevege på når man tar av gipsen.
Det blir litt samme greia med ryggen, selv om den ikke kan gipses.
Vi holder den mest mulig i ro og gjør alt i vår makt for å ikke belaste den.

Dag 2, uke 2 - Hvorfor har jeg kommet dit jeg er i dag?

Fyttirakkern jeg var trøtt da jeg våkna i morges!

På ingen måte uthvilt! Har drømt de rareste drømmer og mareritt.
Jaja, opp klokka sju må man bli vant til uansett.
Bassengtimen vi hadde var god den, i morges også :)
Mye tøy og bøy og balansetrening i vannet! Det er 36 grader varmt der! Helt himmelsk!
Ellers har vi hatt såkalt "loggdeling", siden vi skriver skal skrive logg når vi er her om dagene. (Jeg blogger mest ;) )
Da ble et av temaene som ble tatt opp hvorfor vi er her vi er i dag, helsemessig!

Jeg har alltid vært et konkurransemenneske.
Om jeg ikke konkurrerer mot andre, så konkurrerer jeg imot meg selv!
I jobbsammenheng har det vært om å gjøre å tjene mest mulig penger fra år til år!
Mer og mer...
Det samme gjelder antall arbeidstimer -fra måned til måned, og år til år...
Flere og flere timer!
Jeg ville bevise for verden at jeg ikke var så lat som feks pappa påstod at jeg var.
Pappa hadde sagt til en jeg var sammen på det tidspunktet da jeg begynte å jobbe som verst (fra året 2009 og utover) at det kom ikke til å vare mange månedene før jeg gikk på en smell. Jeg skulle vise ham at han tok feil!
Og ikke nok med det; det skulle se strøkent ut overalt på skift jeg hadde vært på! Et krav som ble stilt av en arbeidskollega jeg syntes det var ufyselig å jobbe sammen med pga hun pirka på alt jeg gjorde og hakka på meg og kun meg konstant men som deretter ble et krav jeg fikk til meg selv, og som jeg nå går og tror at alle forventer av meg til enhver tid.
Til slutt sier det stopp et sted.
I mitt tilfelle ble det ryggen som sa kraftig ifra i sommer etter en alt for aktiv dag med jobb, oppussing av leilighet, rens av akvarium og ørkenrottebur, vask og støvsuging av hus, plenklipping osv...
Klarte ikke engang krype på alle fire til slutt; måtte snu meg motsatt vei og krabbe baklengs med ryggen mot gulvet og opp i sofaen der jeg ble liggende :-P 
I fjorten smertefulle dager uten ett eneste tegn til bedring!
For å løse dette framover blir jeg nok nødt til å ta litt mer vare på meg selv.
Penger er ikke alt.
Og man kan ikke være superwoman 24/7, gjøre alt til punkt og prikke perfekt hver gang, samtidig som man har flere baller i lufta (prosjekter) samtidig!
Jeg må lære meg å ta en ting av gangen.

Fritid har blitt mer og mer verdsatt for meg det siste året. De er ikke lengre dager jeg kan si ifra at jeg vil jobbe ekstra på!
Den tia jeg jobba veldig veldig mye, kunne jeg gjøre det... Fordi jeg hadde et svært ustabilt forhold -eller for det meste så var jeg singel og hadde "no life"! Så da kunne jeg like greit jobbe rævva av meg istedenfor å sitte hjemme og glo i veggen.
Nå har jeg et trygt, stabilt og godt kjærlighetsforhold jeg ønsker å ta vare på! 
Og fritida sammen med ham er viktig for meg!


Ble mye skrabbel her nå!
Men det kan være ord som for meg er viktig å se tilbake på når hverdagen kommer sigende.

Snakket med sosionom senere i dag om ganske private ting.
Jeg har en del ting fra fortiden som jeg fortsatt dveler mye med.
Og jeg skal innrømme at jeg er mye stressa. Særlig når det kommer til kosthold og det å lage mat! Spesielt når den både skal være sunn og smake godt!
Jeg hater å måtte planlegge middager, helt enkelt! Og oppskrifter som inneholder halve Iherb-nettbutikken og navn på kryddere, urter og grønnsaker som må googles før jeg vet hva halvparten er fornoe er også bare stress!
Blir heldigvis time med ernæringsfysiolog senere i oppholdet.
Det ser jeg veldig fram til, da jeg tror det kan hjelpe meg mye... Håper hvertfall det :)

Ble deretter litt cardio i dag på elipsen med deilig uttøyning etterpå!
Som sagt bør jeg bli MYE flinkere til sånt i framtia! Det er jo så lite som skal til, sånn egentlig!
Ikke tar det lang tid heller.

Ellers har jeg i dag funnet ut at det er litt potensiale i et fysikalsk rom i etasjen vi sover hvor man kan trene litt. Finns små manualer (der de tyngste er 2 kilo!!), en slynge i taket, fitnessballer og litt annet småtteri. Altså, noe må man jo gjøre for å ikke bli gal!
Det er drittkjedelig å bo på et sykehus, hehe! Selv om man er i godt selskap!
For roomien min er artig å prate med, hun! Men tia går jo så sakte her... Og så blir vi så fort trøtte også om dagene, så tia kryper jo i sneglefart mens vi prøver å holde oss våken fram til leggetid;
den tia på døgnet som bare ikke kan komme fort nok!

Starten på uke 2 på rehab...

Tilbake i Sandnessjøen på sykehuset!
Mamma hadde angst i går før jeg skulle dra. Ville helst ikke at jeg skulle kjøre -eller bli kjørt, pga veien hit! Den er veldig trang og smal, og det går ei fjellside langs den et godt stykke...

Her er det kjent for å være rasfare!
Og hva får man lese om i nyhetene på nettet når man har ankommet sykehuset i halv ti-tia om morgenen??
Jo; at en bil har kjørt på en stein som har falt ned like framfor den kvart over ni!!
Da var jeg typ nettopp passert!
Gikk ikke så bra med bilen deres tydeligvis, og står ikke mer enn at det var to stk i bilen da det smalt. Men jeg vil tro det går bra med dem, siden noe mer ikke er opplyst :)
Var glatt og jævlig føre til jeg kom til Leirfjorden. Deretter var det bare å "gasse på" så godt det lot seg gjøre bak ræva på en trailer...
Det verste var uansett å finne parkeringsplass utfor sykehuset her!
Etter mye innkjøring med snuing, rygging, bannskap og en stiv clutchfot fant jeg det som sannsynligvis var den ENESTE parkeringsplassen som var ledig på mårrakvisten!
Og der får bilen STÅ! Forhåpentligvis uten å få leie parkeringsbulker *sukk*

MEEEN over til oppholdet!
Startet dagen med trening! 15 minutters oppvarming på tredemølla og videre til planen jeg har fått utdelt. Fikk diverse ting bedre til denne gang enn forrige gang, men sleit noe jævlig med hodepine på alle øvelser der jeg hadde hodet eller overkroppen vendt ned mot gulvet på et eller annet vis...
Har slitt med det i hele dag, dessuten!
Ikke bra... Kan være at helgas sykdom henger litt igjen i kroppen.
Men det var godt å få trent litt mer skikkelig i dag :) Fikk kjenne det en del i magemusklene, så som sagt håper jeg på six pack abs etter endt opphold neste fredag! ;)
Heeh, neida! MEN det skal nevnes at hun jeg deler rom med i dag fortalte meg at hun faktisk har blitt litt bedre! Hun er ryggoperert etter en meget lei prolaps, og har sett veldig stiv og forsiktig ut i bevegelsene siden hun kom hit. Feks er det ikke noe tegn til å bøye ryggen når man skal bøye seg ned for å plukke opp noe fra gulvet. Da går det rett ned i knebøy med beinstrak rygg!
Slik jeg selv har vært, før jeg ble noen hakk bedre.
Om jeg kan si det samme?
Vel, jeg kan ikke si å ha vært noe særlig plaget med ryggen i det siste. Annet enn at jeg kjenner murring i korsryggen når vi har teoritimer... Jeg takler jo SITTING svært dårlig + alt annet som er statisk...
Men nå har jeg jo vært ganske på bedringens vei den siste måneden også, takket være styrketreningen! Og da har jeg også merka at jeg tøyer grenser -bokstavelig talt for hvordan jeg kan bøye og tøye ryggen min!
Men jeg er fortsatt veldig stiv... De andre har bemerket måten jeg går på, at det ser ut som jeg har vondt. Selv legger jeg ikke merke til det... Er vel blitt vant med å ikke gå normalt! (Kiropraktoren jeg gikk til i sommer ville blitt SÅ skuffa hadde han sett meg nå :-P)
Fysioterapeuten min har sagt at jeg skal få time hos henne midt i uka for å løsne opp litt i korsryggen + stikke nåler i min overstramme hamstring! Gruer litt til det! Især nålene...
Men vi får tro det hjelper på.
Har tross alt bare såvidt vært inne på tanken om akupunktur, men aldri prøvd det.
I morgentidlig startes dagen med bassengtime! Det skal bli herlig!
Ellers står kondisjonstrening på programmet og en del møter og teoritimer.
Jada, møter med både fysioterapeut, ergonom og lege har vi flere ganger under oppholdet! Så det er et svært gjennomgående program vi følger!

Bare synd det ikke er så mye å gjøre på et sykehus når alt er over på ettermiddagen! Jeg og roomien min var og gikk tur etter å ha glanet i PC-skjermene  våre i hver våre senger på rommet i tre timer. Var vel mildt sagt LEI av å være her inne da!
Jeg gruer meg til å bli gammel krøpling, altså! Det skal ikke være lett å sitte innesperra på sykehus eller et hjem når man er gammel!
Så da er det om å gjøre å få kroppen frisk, begynne å trene og holde alt dette ved like til man er gammel og grå! Så kan man kanskje klare å bo i eget hjem og gjøre hva man vil til man dør :-P

Helg og veldig syyyyk :-(

Fredagen var en fin dag!
Vi var i bassenget på starten av dagen (kl 08-09) der vi gjorde tøyeøvelser for rygg og bein.
Skulle blant annet forsøke å sitte, stå og gå på en skumgummibøyle med mer eller mindre hell!
Og vannet var utrolig godt og varmt! Flott start på dagen!
Fikk også tildelt mitt eget treningsprogram som går ut på å styrke kjernen og strekke ut ryggmuskulatur. Jeg trodde at den øvelsen der man står på alle fire og løfter motsatt arm og ben var en simpel øvelse, og at jeg kunne den. Har tross alt praktisert denne siden barneskola, eller noe sånt :-P
Men neida! Fysioterapeuten måtte rette på min skjeve kropp konstant under denne øvelsen!
Ikke klarte jeg å rulle ut i planke mot fitnessballen engang! Måtte ned på kne! Men så var jeg også veldig redd for at ballen ville skli fra meg, og jeg ville havnet rett på tryne!

Nå er det lørdag.
Da jeg ble kjørt hjem i går ble jeg dårlig. Og det skulle fortsette utover kvelden!
Så helt forjævlig også! Av praktiske grunner sov jeg på badgulvet i et par timer før jeg forflytta meg til soverommet da det ble litt vel hardt for hofter og resten av kroppen å sove på varme fliser!
Jeg følte meg døden nær, og ifølge min kjære så jeg slik ut og!
Men håper det går fort over.
Har feber i dag, men er i ganske mye bedre form enn jeg var i natt. Da så jeg visstnok ut til å være døden nær. Følte meg slik også...
Har jo absolutt ikke tid til å bli syk nå som jeg er med på et treningsopplegg som varer 14-dager til!

Jaja, har dagen i dag + morgendagen på meg til å bli bedre. Satser på at det verste er over.

Ellers kan det virke som om det lille av trening jeg gjorde i går -som da bare var gjennomgang av treningsprogrammet mitt, har gjort utslag i dag!
Har nemlig herlig vondt i magemusklene!
Så da forventer jeg at jeg har six pack når oppholdet på ryggrehaben er over! Hehe :-P 

Dag 2... Masse cardio og litt synding!!

Dagen i dag startet med en hel TIME på tredemølla på tom mage! 
Vi skulle egentlig ha stavgang på morgenen i dag, men siden det er så ekstremt glatt ute ble det valgfri kondisjonstrening.
Tungt for det frokostmennesket jeg er, derfor ble det ganske rolig trasking. Frokost fikk vi ETTER økta, for så å ha enda en time med cardio! Der løp jeg 4x4 intervaller :-) og vi hadde uttøyning etterpå. Kjempegodt faktisk! Er sløv med sånt når jeg trener hjemme, men burde virkelig ta meg i nakken og bli flinkere til sånt - for det er faktisk godt!
Ellers har vi hatt en times teori om rygg og ryggsmerter med lege, før vi hadde en halvtime pilates og en halvtimes "oppmerksomhetstrening" som godt kan sammenliknes med meditasjon :-)
For å få tia til å gå gikk jeg, min roomie og ei til fra rehaben en tur til glatte Sandnessjøen sentrum. Ble ikke shoppa noe for min del!
MEN jeg ble tørst og sulten, og endte opp med et blad, en calzone, Pepsi Max (jaa, litt fy fy) og denne:

Ryggrehabilitering

Slik bor jeg nå altså... På et lite rom på sykehuset i Sandnessjøen med en roomie! Ikke helt som planlagt :-p
Ironiske med det er at jeg har ligget på akkurat samme rom før! Da var magen eksplosiv som en ballong i barneselskap og jeg hadde enorme smerter pga blindtarmbetennelsen.
Fant fort ut at det blir lange dager her, da vi er ferdig med trening og alt kl 15:30 om dagene.
Resten er dødtid - og dessverre er treningsrommet stengt av sikkerhetsmessige årsaker når de ansatte på avdelingen drar hjem!!
Uæææh... Ikke tok jeg med PC'n min heller... Men men! Finnes mulighet for å skrive fra mobilen, med mer eller mindre suksess. Vedder på at vedlagte bilde blir ekstremt dårlig oppløst :-p slik var det sist jeg brukte "Blogger"-appen også, nemlig!
Første dagen har gått med til omvisning (jeg eier jo ikke retningssans, og har flere ganger rota meg vekk på dette sykehuset allerede!), jeg har snakket med lege, fysioterapeut og ergonom... Og vi har vært gjennom veldig grunnleggende pilatestrening + "oppmerksomhetstrening" som går ut på å bli flink til å lytte til kroppen!
En veldig lett dag, altså!
I morgen starter vi dagen med cardio - noe jeg faktisk ser veldig fram til, ettersom jeg er gira på å bli sliten og svett!
Nå skal jeg fordype meg i Her og Nå og C! mens jeg venter på at kvelden kommer såpass jeg kan legge meg og sove! Det gleder jeg meg til! Haha... Sykehusopphold er kjedelige greier gitt! :-p