Fyttirakkern jeg var trøtt da jeg våkna i morges!
På ingen måte uthvilt! Har drømt de rareste drømmer og mareritt.Jaja, opp klokka sju må man bli vant til uansett.
Bassengtimen vi hadde var god den, i morges også :)
Mye tøy og bøy og balansetrening i vannet! Det er 36 grader varmt der! Helt himmelsk!
Ellers har vi hatt såkalt "loggdeling", siden vi
Da ble et av temaene som ble tatt opp hvorfor vi er her vi er i dag, helsemessig!
Jeg har alltid vært et konkurransemenneske.
Om jeg ikke konkurrerer mot andre, så konkurrerer jeg imot meg selv!
I jobbsammenheng har det vært om å gjøre å tjene mest mulig penger fra år til år!
Mer og mer...
Det samme gjelder antall arbeidstimer -fra måned til måned, og år til år...
Flere og flere timer!
Jeg ville bevise for verden at jeg ikke var så lat som feks pappa påstod at jeg var.
Pappa hadde sagt til en jeg var sammen på det tidspunktet da jeg begynte å jobbe som verst (fra året 2009 og utover) at det kom ikke til å vare mange månedene før jeg gikk på en smell. Jeg skulle vise ham at han tok feil!
Og ikke nok med det; det skulle se strøkent ut overalt på skift jeg hadde vært på! Et krav som ble stilt av en arbeidskollega jeg syntes det var ufyselig å jobbe sammen med pga hun pirka på alt jeg gjorde og hakka på meg og kun meg konstant men som deretter ble et krav jeg fikk til meg selv, og som jeg nå går og tror at alle forventer av meg til enhver tid.
Til slutt sier det stopp et sted.
I mitt tilfelle ble det ryggen som sa kraftig ifra i sommer etter en alt for aktiv dag med jobb, oppussing av leilighet, rens av akvarium og ørkenrottebur, vask og støvsuging av hus, plenklipping osv...
Klarte ikke engang krype på alle fire til slutt; måtte snu meg motsatt vei og krabbe baklengs med ryggen mot gulvet og opp i sofaen der jeg ble liggende :-P
I fjorten smertefulle dager uten ett eneste tegn til bedring!
For å løse dette framover blir jeg nok nødt til å ta litt mer vare på meg selv.
Penger er ikke alt.
Og man kan ikke være superwoman 24/7, gjøre alt til punkt og prikke perfekt hver gang, samtidig som man har flere baller i lufta (prosjekter) samtidig!
Jeg må lære meg å ta en ting av gangen.
Fritid har blitt mer og mer verdsatt for meg det siste året. De er ikke lengre dager jeg kan si ifra at jeg vil jobbe ekstra på!
Den tia jeg jobba veldig veldig mye, kunne jeg gjøre det... Fordi jeg hadde et svært ustabilt forhold -eller for det meste så var jeg singel og hadde "no life"! Så da kunne jeg like greit jobbe rævva av meg istedenfor å sitte hjemme og glo i veggen.
Nå har jeg et trygt, stabilt og godt kjærlighetsforhold jeg ønsker å ta vare på!
Og fritida sammen med ham er viktig for meg!
Ble mye skrabbel her nå!
Men det kan være ord som for meg er viktig å se tilbake på når hverdagen kommer sigende.
Snakket med sosionom senere i dag om ganske private ting.
Jeg har en del ting fra fortiden som jeg fortsatt dveler mye med.
Og jeg skal innrømme at jeg er mye stressa. Særlig når det kommer til kosthold og det å lage mat! Spesielt når den både skal være sunn og smake godt!
Jeg hater å måtte planlegge middager, helt enkelt! Og oppskrifter som inneholder halve Iherb-nettbutikken og navn på kryddere, urter og grønnsaker som må googles før jeg vet hva halvparten er fornoe er også bare stress!
Blir heldigvis time med ernæringsfysiolog senere i oppholdet.
Det ser jeg veldig fram til, da jeg tror det kan hjelpe meg mye... Håper hvertfall det :)
Ble deretter litt cardio i dag på elipsen med deilig uttøyning etterpå!
Som sagt bør jeg bli MYE flinkere til sånt i framtia! Det er jo så lite som skal til, sånn egentlig!
Ikke tar det lang tid heller.
Ellers har jeg i dag funnet ut at det er litt potensiale i et fysikalsk rom i etasjen vi sover hvor man kan trene litt. Finns små manualer (der de tyngste er 2 kilo!!), en slynge i taket, fitnessballer og litt annet småtteri. Altså, noe må man jo gjøre for å ikke bli gal!
Det er drittkjedelig å bo på et sykehus, hehe! Selv om man er i godt selskap!
For roomien min er artig å prate med, hun! Men tia går jo så sakte her... Og så blir vi så fort trøtte også om dagene, så tia kryper jo i sneglefart mens vi prøver å holde oss våken fram til leggetid;
den tia på døgnet som bare ikke kan komme fort nok!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar