Vi får rynker, også på innsiden.

Ting begynner å skje!
Endelig!
Det har blitt lettere å bøye seg om morgenen for å ta på seg sokker! 
Jeg slipper å jukse og legge foten på dosetet, eller rett og slett bøye foten bakover for så og slenge sokken rundt stortåa som en lasso for så å lirke den på meg!
Jeg kan til og med knyte skoene stående framoverbøyd!
Den følelsen er virkelig god!
Har vært her i halvannen uke nå snart, og allerede merker jeg at korsryggen har begynt å gi etter!
I pilatestimen i dag feks skulle vi prøve oss på å rulle oss ned fra sittende stilling, virvel for virvel.
Før har jeg kommet et stykke ned, så har jeg bare deist i gulvet med hele korsryggen, mens det eneste bevegelige (øvre del av ryggen) har vært mulig å rulle videre!
Nå tror jeg faktisk at jeg får kontakt med det meste i korsryggen underveis mens jeg ruller meg ned på matta! Jeg får faktisk til å KRUMME ryggen litt, og det er så herlig å få det til etter flere år ha gått rundt sterk i troa om at ting nedi der har grodd seg fast og kom til å knase og knuses hvis jeg i det hele tatt forsøkte å bryte opp noe igjen!
Det skal faktisk ikke mer til enn litt tøy og bøy om dagen, trening som styrker kjerne-muskulaturen og rett og slett å ikke jukse når man skal gjøre hverdagslige ting som å bøye seg ned for å dra ut nederste skuff eller plukke opp noe fra gulvet. 


Vi så en video i går om folk som hadde ryggplager og hvordan de taklet dem med feks å jukse.
Veldig mye var godt gjenkjennelig! Det å bøye seg i knærne, sette seg ned og være overdrevent straaak i ryggen når en bare skal plukke opp noe småtteri fra gulvet, eller ta ut noe fra nederste hylle. Sette føttene oppå et trapptrinn for å få på seg skoene og slikt. Vi gjør ALT for å ikke bøye i RYGGEN!
Men det er faktisk det den er lagd til! Den er til for å brukes! Og den tåler faktisk utrolig mye! Det skal mye krefter til for at ryggvirvlene rett og slett skal knekke!
For meg har det vært ganske ubevisst at jeg har latt slik juksing skje. Jeg har faktisk også GLEMT hvordan det var å bøye seg normalt, inntil nå nylig!

Styrketreningen har hjulpet meg godt på vei med å være mer vågal på å prøve å bøye ryggen, men iløpet av rygg-rehabiliteringen faller det seg nå også mer og mer naturlig :)
Jeg har fått en mer positiv innstilling til å faktisk klare å bli bra!
Og kunne leve NORMALT igjen!

Jeg gikk på en stor smell fordi jeg ble for ivrig! 
Jeg hadde en super dag og var superenergisk den dagen!
I og med at jeg pleier å bli litt lat når jeg jobber mye, og sjeldent har hatt overskudd til noe, grep jeg sjansen:
Den dagen skulle jeg gjøre alt!
Og dette ble for stor belastning på en allerede overarbeidet rygg-muskulatur som da takket for seg et par uker!
Vi mennesker synes å glemme at vi ikke bare eldes på utsiden.
Som legen her så fint sa det i en undervisningstime:

"Vi får rynker, også på innsiden."

JADA; det er lett å tenke at "jeg klarte jo å både trene, klippe plenen, jobbe overtid, vaske og polere bilen samt drive med oppussing og alskens på samme dag før! Så da burde jeg jo klare det nå også!"
Oppi hodene våre blir vi aldri "eldre".
Vi ser rynkene i speilet, og vet at det er en naturlig prosess at huden får både sår og skavanker med tiden. 
Men det vi ikke ser eldes jo også: Kroppen vår.



Sad but true.
Livsstilen vår blir mer og mer stillesittende. 

Da er det ikke rart vi sliter på oss flere og flere helseproblemer heller!
Og jeg er et godt eksempel på dette!
Jeg jobba veldig veldig mye før. Overtid hver måned.

Trente ikke fordi jeg ikke hadde tid, var for sliten og hadde som unnskyldning at jobben min holdt meg jo aktiv nok! 

Hver dag etter jeg kom hjem fra jobb har jeg gjort følgende:
Jeg har ligget på mage i sofaen med laptop'en foran meg. 

År etter år! Samt levd et svært passivt liv.
Det var ikke noe problem i starten.
Ikke la vel jeg merke til at jeg stivnet til og ikke kunne bøye meg som normale mennesker lengre heller!
Men ryggsmertene kom sigende etterhvert.
Det begynte i det små...
Lange togturer ble et helvete.
Senere ble lange møter et helvete!
Så ble til og med korte, timeslange personalmøter på jobb også et lite helvete + det å stå lenge på jobb...

At jeg ikke har skjønt det før nå!

Jeg skal innrømme at jeg ligger på mage hvilende på albuene med PC'n nå også. Gammel vane er tross alt vond å vende...
Men jeg er i det minste en kløpper til å svaie i ryggen, noe som har kommet godt med et par ganger i det praktiske:

Som feks da jeg skrudde ut bremsekraftforsterkeren i CRX'n! Høhø :-P

Heldigvis vet jeg nå at ryggen ikke er en skjør blomst som knekker hvis man ikke behandler den varsomt! Og det er ikke noe galt med skjelettet mitt, så jeg har ikke grodd fast noe sted!
Mine problemer er mest sannsynlig bare muskulære!
Man kan faktisk sammenlikne en passiv rygg med en arm man har hatt i gips over lengre tid; musklene svekkes og leddet blir ømt å bevege på når man tar av gipsen.
Det blir litt samme greia med ryggen, selv om den ikke kan gipses.
Vi holder den mest mulig i ro og gjør alt i vår makt for å ikke belaste den.