Mamma hadde angst i går før jeg skulle dra. Ville helst ikke at jeg skulle kjøre -eller bli kjørt, pga veien hit! Den er veldig trang og smal, og det går ei fjellside langs den et godt stykke...
Og hva får man lese om i nyhetene på nettet når man har ankommet sykehuset i halv ti-tia om morgenen??
Jo; at en bil har kjørt på en stein som har falt ned like framfor den kvart over ni!!
Da var jeg typ nettopp passert!
Gikk ikke så bra med bilen deres tydeligvis, og står ikke mer enn at det var to stk i bilen da det smalt. Men jeg vil tro det går bra med dem, siden noe mer ikke er opplyst :)
Var glatt og jævlig føre til jeg kom til Leirfjorden. Deretter var det bare å "gasse på" så godt det lot seg gjøre bak ræva på en trailer...
Det verste var uansett å finne parkeringsplass utfor sykehuset her!
Etter mye innkjøring med snuing, rygging, bannskap og en stiv clutchfot fant jeg det som sannsynligvis var den ENESTE parkeringsplassen som var ledig på mårrakvisten!
Og der får bilen STÅ! Forhåpentligvis uten å få leie parkeringsbulker *sukk*
MEEEN over til oppholdet!
Startet dagen med trening! 15 minutters oppvarming på tredemølla og videre til planen jeg har fått utdelt. Fikk diverse ting bedre til denne gang enn forrige gang, men sleit noe jævlig med hodepine på alle øvelser der jeg hadde hodet eller overkroppen vendt ned mot gulvet på et eller annet vis...
Har slitt med det i hele dag, dessuten!
Ikke bra... Kan være at helgas sykdom henger litt igjen i kroppen.
Men det var godt å få trent litt mer skikkelig i dag :) Fikk kjenne det en del i magemusklene, så som sagt håper jeg på six pack abs etter endt opphold neste fredag! ;)
Heeh, neida! MEN det skal nevnes at hun jeg deler rom med i dag fortalte meg at hun faktisk har blitt litt bedre! Hun er ryggoperert etter en meget lei prolaps, og har sett veldig stiv og forsiktig ut i bevegelsene siden hun kom hit. Feks er det ikke noe tegn til å bøye ryggen når man skal bøye seg ned for å plukke opp noe fra gulvet. Da går det rett ned i knebøy med beinstrak rygg!
Slik jeg selv har vært, før jeg ble noen hakk bedre.
Om jeg kan si det samme?
Vel, jeg kan ikke si å ha vært noe særlig plaget med ryggen i det siste. Annet enn at jeg kjenner murring i korsryggen når vi har teoritimer... Jeg takler jo SITTING svært dårlig + alt annet som er statisk...
Men nå har jeg jo vært ganske på bedringens vei den siste måneden også, takket være styrketreningen! Og da har jeg også merka at jeg tøyer grenser -bokstavelig talt for hvordan jeg kan bøye og tøye ryggen min!
Men jeg er fortsatt veldig stiv... De andre har bemerket måten jeg går på, at det ser ut som jeg har vondt. Selv legger jeg ikke merke til det... Er vel blitt vant med å ikke gå normalt! (Kiropraktoren jeg gikk til i sommer ville blitt SÅ skuffa hadde han sett meg nå :-P)
Fysioterapeuten min har sagt at jeg skal få time hos henne midt i uka for å løsne opp litt i korsryggen + stikke nåler i min overstramme hamstring! Gruer litt til det! Især nålene...
Men vi får tro det hjelper på.
Har tross alt bare såvidt vært inne på tanken om akupunktur, men aldri prøvd det.
I morgentidlig startes dagen med bassengtime! Det skal bli herlig!
Ellers står kondisjonstrening på programmet og en del møter og teoritimer.
Jada, møter med både fysioterapeut, ergonom og lege har vi flere ganger under oppholdet! Så det er et svært gjennomgående program vi følger!
Bare synd det ikke er så mye å gjøre på et sykehus når alt er over på ettermiddagen! Jeg og roomien min var og gikk tur etter å ha glanet i PC-skjermene våre i hver våre senger på rommet i tre timer. Var vel mildt sagt LEI av å være her inne da!
Jeg gruer meg til å bli gammel krøpling, altså! Det skal ikke være lett å sitte innesperra på sykehus eller et hjem når man er gammel!
Så da er det om å gjøre å få kroppen frisk, begynne å trene og holde alt dette ved like til man er gammel og grå! Så kan man kanskje klare å bo i eget hjem og gjøre hva man vil til man dør :-P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar