Vemodig.
Jeg og min roomie kom jo godt overens, fant ut at vi var veldig like personer, og har snakket om ALT siste uka! Hun ble faktisk som en storesøster for meg!
Snakket faktisk med hverandre til godt over tre i natt, så det var såvidt vi kom oss opp til den siste stavgangen sammen i morges.
Ellers gikk dagen til utskriving. Jeg hadde utskriving kl 11:30, så jeg benytta tida til å trene.
Jeg var den eneste som gadd å trene i dag etter stavgangen tidlig på morgenen :-P
Det var trist å ta farvel med alle.
Kanskje spesielt hun jeg bodde på rommet sammen med.
Tenk, jeg var SÅ NEGATIV til å måtte dele rom med noen da jeg kom!
Hadde helt angst for det, fordi det betydde at jeg kanskje hadde denne personen på samme rom som meg hele tia etter endt dag, og kanskje jeg var nødt til å snakke med vedkommende! Jeg er veldig enstøing og sjenert. Og så er det faktisk ikke alle mennesketyper jeg finner tonen med. Var redd jeg kom til å havne sammen med en person som var så ulik meg selv eller som jeg kom til å ha så dårlig kjemi med at vi bare kom til å såvidt utveksle noen ord om ute-temperaturer og været!!
Men det gikk over all forventning veldig bra!
Og i dag vet jeg at det var det beste som kunne skjedd under oppholdet ETTER endte dager.
Fordi at hvis jeg hadde havnet på et rom alene, hadde jeg sperret meg inne der hver ettermiddag og ligget i min egen boble med PC'n og surfa på nettet og sett på serier! Eneste gangene jeg kanskje hadde vært litt sammen med de andre, hadde vært etter kl 18:30 da kveldsmaten ble servert i felles-stua.
Det gikk opp for meg at... jøss! Jeg taklet det! Jeg måtte dele rom med en annen person, og det gjorde oppholdet sikkert 100 ganger bedre enn om jeg skulle bodd alene!
Ellers vil jeg si at rehab er å anbefale til alle, hva de enn sliter med!
Psykisk eller fysisk...
Tenk, jeg har vært så heldig at jeg har fått hatt flere samtaler med fysioterapeuter, sosionom, ergoterapeuter, lege og sykepleier flere ganger i uken!
Dette er folk som faktisk bryr seg om meg og vil hjelpe meg! Folk som jeg tror elsker jobben sin og det å jobbe med mennesker!
Ikke slik jeg er vant med med der jeg går her i byen; leger som er mer interessert i å glo inn i en PC-skjerm og få deg fortest mulig ut fra kontoret sitt, enn å faktisk snu stolen mot en, se en inn i øynene og faktisk lytte, slik de gjorde i Sandnessjøen!
Jeg har til og med vært hos ernæringsfysiolog og snakket under fire øyne i en time og dermed fått litt mer kunnskaper som jeg håper kan hjelpe meg videre på kostholdsfronten.
Det er ikke mange som får en slik gyllen mulighet!
Og jeg er så takknemlig for det! :-)
Rygg-rehabiliteringa handlet minst like mye, -om ikke mer- om oss som personer og måten vi tenker og behandler oss selv gjennom livet, som treninga som skulle til for å få kroppen sterkere/mer bevegelig.
Jeg har fått mange oppvekkere underveis og innsett ting jeg ikke så før.
Både om hvorfor jeg ble så "invalid" som jeg ble.
At det ikke bare er all jobbinga som kan ha ført til det, men også hva jeg har gjort -eller ikke gjort på fritida.
Derfor har jeg bestemt meg for å være mindre lat her hjemme!
For selv om jeg trener mange dager i uka nå, er det ikke dermed sagt at jeg er en veldig aktiv person!
Ja, jeg kan jobbe mye, og kanskje trene et par timer om dagen 5 dager i uken...
Men jeg bruker jo all tid hjemme til å ligge på sofaen med PC'n foran meg!
Husarbeid gjøres sjeldent, og når jeg gjør det, så gjør jeg MYE på en gang!
Såkalte skippertak der alt har grodd over og må tas. Høres vel ut som den grisen nå, haha!
Men det ser ikke så jævlig ut som jeg skal ha det til ;)
Så min oppgave blir å finne en balanse i livet.
Mellom trening, jobb, fritid og ikke minst kosthold.
Og btw: Hvorfor ikke kombinere husarbeid og trening? Win win-situation! ;)
Sykehuset har på en måte blitt et trygt hjem :-P
Vi har hatt en plan å gå etter hele veien, fått mat servert og egentlig sluppet å tenke noe særlig over ting som må gjøres. Som Marte, som jeg bodde sammen med sa:
"Det er så godt bare det at vi kan kaste hånddukene i en skittentøyskurv når vi har brukt dem! Og det er bare å hente seg nye som er tørre og rene!"
Det er luksus.
Men jeg kommer virkelig til å savne dette livet jeg har levd i to og en halv uke med disse likestilte folka rundt meg! Samtalene med Marte til langt utpå natt!
Det gikk så inn på meg at jeg virkelig savner å ha venner rundt meg...
Jaja, back to work på mandag!
Blir nå spennende å se hvordan jeg skal klare å fylle opp dagene framover med litt mer jobb, litt endring i treningsrutinene, matrutiner og husrutiner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar